I jordens dyp

Ideatroll hadde et innlegg nylig som fikk meg til å tenke på et dikt jeg leste første gang i 1985.

 

DYPT UNDER JORDEN går strømmer av mørkt vann.
Dypt i menneskenes sjeler går mektige strømmer av lengsel og savn, av kjærlighet og hat og fortvilelse.
Ingen kjenner jordens skjulte vann.
Ingen kan lese et menneskes ensomme tanker.
Og likevel er de der. Dypt, dypt i det skjulte.

 

Og diktet er starten på denne boka... en av mine favoritter. :)

 

Har du lest Sagaen om Isfolket?

 

1

Jeg er ikke så flink til å tolke dikt, men har et par favoritter...=)

Skriv en ny kommentar