Tidenes beste spill

//gjesteinnlegg

Jeg var aldri noen stor gamer i ungdommen. Spillene var for to-dimensjonale og kjedelige, men to spill skilte seg ut og det var Atari games sine Space Invaders og Galagi. For en ung snørrunge som knapt hadde penger til en bug i ny og ne kostet det skjorta å spille, og jeg fikk kun spilt dem der hvor det var satt opp spillkonsoller, så det ble ikke mye spilling, men nok til at jeg fremdeles kan kjenne på mestringsfølelsen jeg opplevde av å kverke alle de onde invaderende aliens og gå opp til neste level. Jeg ble aldri noe god på dem, det skal innrømmes.

Siden min oppvekst var «konsollfri» ble også mitt tidlige voksenliv fri for videogames. Alle disse hack and slash, pek og klikk i dårlig 2D-grafikk var for dårlige, og det å løpe sidelengs har hjernen min alltid protestert mot. Jeg endte derfor med å spille lite eller ingenting før jeg fikk min første private PC.

    

Sid Meyer

Da ble jeg imidlertid fullstendig oppslukt av et spill som krevde strategisk legning og som tok lang tid å sluttføre. Jeg har alltid likt sjakk, selv om jeg aldri er blitt god i det heller, og brettspillet Risk er vel bortenfor kongebra etter min mening, så når jeg ble introdusert for Sid Meyer's Civilization II (jeg missa enern) i 1996 var jeg hekta. Jeg tør ikke tenke på hvor mange timer jeg har spilt spillet siden da, men at det er i flere 1000-talls er det ingen tvil om. Dette er etter min mening det desidert beste strategispillet tilgjengelig den dag i dag. Det er nå kommet i sin femte generasjon, og Sid Meyer Civ V er det helt uslåelig. En kamp mot maskinen kan vare i dager, og du skal velge dine spillpartnere med omhu i multiplayer for å sikre deg at de holder ut.



90-tallet leverte stadig mer spennende spill, men ofte var ambisjonene høyere enn evnene. Og da snakker jeg like mye om maskin- og softwarens evner som spillutviklernes. Det var imidlertid tre spill som jeg elsket;

Settlers

Settlers var en variant av Civilization og Age of Empire til Microsoft, men med en langt enklere tilnærming. Det var realtid og du kunne spille multiplayer over nett. Dette var et  «kappe-land-spill» hvor din verden ble tømt for ressurser etterhvert som spillet skred frem. Det var et nådeløst "winner takes it all" spill med langt mer lekent grensesnitt enn hva andre forsøkte. Spillutviklerne lagde brettspillinspirerte regler med enkle strategiske valg, men med avansert spillmotor som balanserte og la dem ut på en måte som gjorde det nærmest avhengighetsskapende.

Hitchhiker's guide to the galaxy

Dette er strengt tatt et spill fra tidlig computerutvikling. Det ble lagt ut som et DOS-spill i min tid, men jeg er usikker på om det var der det startet. Spillet var med andre ord 100% tekstbasert  Jeg ble eksponert for det en gang på 90-tallet, men da var det allerede legendarisk.

Spillet baserer seg på den geniale Douglas Adams sine berømte bøker, og det hele handler om å ta valg for å bringe historien videre. Når det hele starter forteller spillet at du våkner, føler deg veldig dårlig og du ser ingenting fordi alt er mørkt. For å komme videre måtte man vite hva man skal gjøre ut fra situasjonen. Etter mange kreative forslag og etterhvert høy frustrasjon tastet man riktig svar og vips du var videre. Spillet var slik hele veien til mål og elsket du Adams sine historier, så elsket du dette spillet. Men du hatet det litt også.



Starship Titanic

Douglas Adams var en kreativ fyr som elsket computere, internett og teknologi. Han skrev selv om sin drøm om at grafikkortene og prosessorkraften til PC'er ville være i stand til å takle et ordentlig 3D verden PC-spill. Et spill han hadde liggende inne i sitt hode. Den dagen kom, og han skrev da en bok, eller rettere sagt fikk Terry Jones fra Monty Python til å skrive den.  Ok, den offisielle historien er at Adams planla å skrive boken selv, men Terry Jones insisterte på at han måtte få lov, og han lovte til slutt at han skulle skrive hele boken mens han var naken, om han fikk oppgaven. Usikkert om hvorfor, men det var altså nok til at han fikk oppdraget, og bokens førsteopplag har et bilde av skribenten i blanke messingen  - skrivende på historien «Starship Titanic».

Boken var kun en del av prosjektet til Adams, det var som dere forstår også et pc-spill. Og for et spill. Med ett tonn humor, fire tonn britisk sarkasme, femten tonn ondskap og hundre prosent dedikasjon lagde Adams og hans hjelpere et så vanskelig puzzle-spill at jeg er til dags dato sikker på at det må ha vært indirekte ansvarlig for en rekke materielle skader på møbler og maskinvare som var i umiddelbar nærhet av spillerne. Spillet var ikke bra kun fordi det var vanskelig, men også fordi historien var så bra og karakterene man møtte var så fantastisk fornærmende at man som spiller ble helt manisk opptatt av å få dette til. Karakterene hadde forøvrig stemmer fra kjente britiske skuespillere som John Cleese (som spilte en bombe i maskinrommet du var nødt til å distrahere hele tiden). Spillet gikk kort ut på at det lander et romskip som ødelegger huset ditt. Derfra starter det hele med at du må forsøke å reparere et dysfunksjonelt AI styrt intergalaktisk cruiseship. Jeg kjenner jeg savner det.



2000-tallet

Teknologien som gjorde 3D spill som Starship titanic og lignende mulig for PC'er satte i gang mange spillprosjekter, men selv om Bethesda og andre lagde supre spill så syntes jeg at grafikken ødela eller forstyrret. Jeg ble ikke hektet på noen slike spill på det første 10-året, men havnet tilbake til Civ-spilling når jeg ikke forsøkte varianter av nettbaserte virtuelle verdener eller et og annet spill. Jeg vet jeg burde ha spilt Elder scrolls, Fall out, Assasins creed, Hitman og mange mange flere, men det var først når oppfølgeren av Oblivion ble ferdig at jeg gikk inn i Elder scrollsuniverset og ble der.

Skyrim

Skyrim er etter min mening et vendepunkt for rollespill som baserer seg på en åpen «3D realistisk» verden. Ikke bare fordi grafikken nå var på et godt nok nivå, men fordi Betsheda med dette spillet satte standarder på nær sagt alle områder. Historiefortelling, en verden som opplevdes som enormt stor i flere dimensjoner, fylt med en rekke utfordringer som knyttet seg rundt en velskrevet og engasjerende kjernehistorie. Her var det ikke bare oppdrag som «jeg har mistet, kan du finne» som ble etterfulgt av en standard hack and slash løype med klare direksjoner og skilt om hvor du skal til enhver tid. Oppdragene hang tett sammen, og det var nok uforklart til at du som spiller måtte engasjere deg for å komme deg gjennom det hele, med vanskelighetsgrader som gjorde det utfordrende og underholdende å spille. Et spill etter min smak. Men jeg er selvsagt subjektiv, og det er også hensikten med denne bloggartikkelen. Jeg vet det er mange som vil sette vendepunktet på andre spill (om i det hele tatt). Skyrim er fremdeles spillbart, og har til og med en rekke utvidelser laget av mods-communityet som er vokst frem rundt spillet. Jeg anbefaler deg å prøve det.



Mangfoldet

I årene siden siste 10-årsskifte har det skjedd vanvittig mye bra på spillfronten, og jeg kan nevne vanvittig mange spill som jeg mener fortjener hedersplass. Å velge noen få må bety at jeg velger blant de helt eksepsjonelt gode, og der er det noen spill som utmerker seg:

Minecraft

Minecraft står som en påle - i en kategori for seg selv. Markus Persson har skapt et spill uten sidestykke som jeg må ha en egen artikkel om dersom jeg skal si alt jeg mener om det. Jeg vil si at Minecraft representerer et paradigmeskifte for lek og spill og at det mest sannsynlig har en påvirkning på spilluttviklingen vi ennå ikke har sett omfanget av. Er du under 18 i dag så har du garantert prøvd det. Er du over og fremdeles har unngått Minecraft må du ta deg sammen og sette deg ned med en gang. Dette spillet er genialt, men mest sannsynlig også historisk.



Portal 2

Dette Puzzlespillet er så fullkomment skapt at det er overraskende hvor lite oppmerksomhet og heder det har fått. Selv spillmekanikken og oppgaveløsningene er unik, og utviklerne har tatt seg bryet med å bygge dem inn i en intelligent og god historie og med gjennomført spillgrafikk og lydspor. Det er rett og slett en fantastisk og morsom reise du gjennomfører i spillet.



7 Days to die

Spillet er på ingen måte ferdig, men er nå straks i sin alpha 13 versjon. Dette spillet forsøker å løse alt du vil ha av et overlevelses-/ craftingspill. Dette er Minecraft for voksne, hvor zombiene ikke forsvinner om dagen. Spillet er nådeløst, det er kreativt, det er rettet mot hardcore gamere som elsker å starte dagen med to tomme hender i en verden hvor nær sagt alt som beveger seg har ett mål; å ha deg til frokost. Om du liker The walking dead, eller tilsvarende så er dette spillet for deg. Men ønsker du deg en «walk in the park» så skal du styre unna.



Witcher 3

Det er kanskje litt tidlig å vurdere det som tidenes, men jeg vil si at de polske utviklerne har klart å lage en spillverden som imponerer ned til den minste detalj. Historien er massiv og selv om den baserer seg på allerede skrevne bøker så er dine valg er med på å forme den i spillet. Utviklerne våger å skape en atmosfære som er utenfor det tradisjonelle brede sporet for almen underholdning, og det ligger mye lovnad i hva fremtidens spill vil bringe i dette spillet. Det er kanskje derfor jeg mener det er en kandidat, selv om jeg ikke har rundet det ennå. Spillet setter en ny standard, rett og slett.



2015 - Kjetil Manheim

 

#spill #gaming #gjesteinnlegg

1

Flott artikkel. Husker godt de gamle spillene (det heter forresten Galaga, ikke Galagi ;) ) og som gammel gamer har jeg spilt de fleste av disse. Lærte meg mye engelsk fra Zork og de andre tekstspillene fra Infocom.

Skriv en ny kommentar