Gi oss husmorvikaren tilbake!

Taking out potato bread from oven
Licensed from: mulden / yayimages.com


For 50 år siden var husmorvikaren en kjærkommen hjelp når mor var syk, på fødeklinikken, eller av andre grunner ikke kunne ta seg av barna. En dyktig dame i strøken uniform, som kom hjem til en hver morgen, eller til og med flyttet inn på gjesterommet når det var nødvendig. Hun sendte de største på skolen og stelte og passet de minste hele dagen. Hun bakte brød, vasket klær og hus, handlet, stoppet strømper, og hadde middagen klar når far i huset kom hjem og kunne overta ansvaret. På midten av 60-tallet var det ca. 50.000 familier årlig som fikk hjelp i kortere eller lengre perioder.
 

 

video:husmorvikaren

 

Etter hvert overtok andre sosiale ordninger som barnehage, pappapermisjon og velferdspermisjon, og personlig hjelp i hjemmet, for eksempel hjemmehjelp, ble en del av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det var færre hjemmeværende husmødre, og det var ikke lenger det samme behovet for husmorvikarer. Husmorvikarutdanningen ble nedlagt på 80-tallet og selve husmorvikartjenesten ble i de fleste kommuner helt eller delvis borte etter innføring av Lov om sosiale tjenester i 1991.

 

ET SAMFUNN I UTVIKLING

Nå, mer enn 30 år senere, har tiden og samfunnet endret seg igjen, og behovet for en husmorvikartjeneste er tilbake. I Norge finnes det over 160.000 aleneforsørgere. For mange av disse kan noe så enkelt som en kraftig influensa eller omgangssyke være en krisesituasjon. Det hjelper ikke med lønnet permisjon eller barnehage dersom den eneste som kan levere og hente selv er for syk til å gå ut av døren.

 

Jeg begynner å gråte i det jeg skjønner at jeg må legges inn. Ikke for meg selv. Men for alt jeg må begynne å organisere med, og tanken på at gutten min er alene der ute og skal få beskjed om at jeg er syk, skadet og innlagt. Jeg vet ikke hvem som skal gi ham denne beskjeden.

M. E. Forsberg

 

Les også: Helt-alene-mamma i kritiske situasjoner

 


-- En arbeidstaker har etter folketrygdloven rett til 10 dagers permisjon med lønn når barnet eller den som passer barnet er syk. Dette dekker ikke alle behov, for eksempel hvis omsorgsgiver selv er syk. Vi har i dag et annet bosettingsmønster. Det betyr at ikke alle barnefamilier har andre familiemedlemmer i nærheten som kan stille opp ved sykdom. I tillegg er svært mange av dagens besteforeldre selv i lønnet arbeid. Det vanskeliggjør at de kan stille opp når langvarig sykdom oppstår i familien. Husmorvikar vil kunne dekke dette behovet,  mener Norges Kvinne- og familieforbund.


 

 

ET SAMFUNN I BEVEGELSE

Man flytter oftere på seg, for å ta utdanning eller for jobb, og plutselig sitter man på en annen kant av landet, uten familie i nærheten, og uten noe nettverk i nærmiljøet. Da er det ekstra vanskelig når det skjer noe uforutsett.

-- Det er ingen tvil om at det er et behov. Vi får tilbakemeldinger fra fortvilte foreldre som blir satt i vanskelige situasjoner om det oppstår noe akutt, sier Hanne Ihler Toldnes fra SV. -- De har ikke det nettverket som de hadde før. Folk flytter mer og blir mer sårbare når kriser oppstår. Da blir man mer avhengig av å få hjelp fra det offentlige i en krise.

 

 

 

Artikkelen fortsetter under bildet
Mom and children in kitchen.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

 

HVEM HAR ANSVARET?

Norges Kvinne- og familieforbund har gjennom flere år jobbet aktivt for å gjeninnføre husmorvikarordningen, men det har ikke skjedd så mye på de fem årene som har gått siden de fremsatte følgende krav:

  • Husmorvikarordningen må finnes i alle kommuner.
  • Egenandelen på husmorvikartjenesten må innlemmes i egenandelstak 2-ordningen.
  • Husmorvikartjenesten må gjøres kjent for brukerne i kommunens informasjonsmateriell.
     

Forbundet sier også at de kjenner til at noen kommuner har organisert tilbudet om husmorvikar gjennom barnevernet og at de finner dette meget uheldig. Det kan hindre mange som trenger det i å etterspørre tjenesten.

 

Det finnes fortsatt husmorvikarer i dag, men de går under mange andre forskjellige navn. Noen kommuner har det også, men vi vil gjerne ha de tilbake i hele landet

Elisabeth Rusdal, forbundsleder K&F

 

Den gamle husmorvikarordningen var kommunal, hadde en normalplan for virksomheten, og mottok et statlig tilskudd. Da mor gikk ut i arbeid, og sendte ungene i barnehage, gikk behovet for husmorvikarer ned. Den gang var det vanlig at man var to om ansvaret, og om mor var syk noen dager klarte far fint å levere og hente i barnehagen. Samtidig økte behovet for hjemmesykepleiere, og det oppsto også et behov for hjemmehjelpere - siden døtre og svigerdøtre nå hadde nok med jobb og eget hjem. Den kommunale hjemmetjenesten endret seg i takt med samfunnet.

Nå har samfunnet endret seg igjen, og i dag består mange familier av bare én omsorgsperson som er alene om ansvaret for ett til flere barn - men denne gangen har ikke den kommunale hjemmetjenesten fulgt opp. Det burde den ha gjort.

 

I Osloområdet driver Fransiskushjelpen prosjektet "Familiehjelperen", et tilbud til familier som kommer i krise på grunn av alvorlig sykdom hos et familiemedlem.
-- Målet er at Familiehjelperen raskt skal hjelpe familier med dagligdagse oppgaver. Vi kan få en telefon på tirsdag og ha en hjelper der fredagen etter. Vi har heller ikke noen begrensinger på hvor ofte hjelperen kommer og hvor lenge familiene får dette tilbudet.  Det er de vanlige hjemmeoppgavene vi kan bidra med, sier koordinator Thea Nymoen Spjudvik i Familiehjelperen.

-- Mye av den hjelpen vi tilbyr konsentrerer seg om barna. Det kan være følging til og fra skole/barnehage/aktiviteter eller leksehjelp. Vi tar også med barna ut i parken eller på løkka for at de skal få et pusterom fra hjemmesituasjonen. Det gir også den syke voksne litt fred og ro i hjemmet, sier Nymoen Spjudvik.

Det var sykepleiere fra kreftsenteret ved Ullevål sykehus og Fransiskushjelpens Pleietjeneste som i 2010 meldt inn et behov. De så et behov for rask hverdagshjelp til familier som kom i krise på grunn av alvorlig sykdom hos et familiemedlem. De jobber nå for å gjøre tjenesten landsdekkende.

-- Vi satte i gang et prosjekt og tanken er å hjelpe familiene slik at daglige rutiner kan opprettholdes. Det kan være hjelp til lett husarbeid som handling, følge til skole eller barnehage eller andre aktiviteter, forteller Nymoen Spjudvik og fungerende daglig leder i Fransiskushjelpen, Johanna Lundereng.

 

"Familiehjelperen" er en mellomting mellom hjemmehjelp og støttekontakt, og dekker et behov for familier der far eller mor er langtidssyk og derfor trenger litt ekstra hjelp enkelte dager, men familiehjelperen er ikke tilpasset dem som trenger mye hjelp i en kort periode.

 

 

HVOR STÅR VI I DAG?

For vel et år siden kunne vi lese om den unge enken Marianne i Elverum som brakk benet og søkte kommunen om hjelp til å ta seg av sine tre barn i bleiealder, fram til hun fikk av gipsen. Etter to uker venting fikk hun innvilget 2 timer hjemmehjelp i uken.

 

Les også: Alene på krykker med tre bleiebarn

 

Det er selvfølgelig fint å få hjelp til å handle mat og kanskje få tørket over gulvene et par ganger i uka, men det løser ikke de daglige problemene når man havner i en akutt, men midlertidig, krise. Hvordan flytter man et spebarn som ikke kan gå rundt i huset når man trenger hendene til krykkene? Hvordan bære en tallerken med mat eller kurven med vasketøy? Kommunene har ikke lenger noe apparat som kan settes inn der slike situasjoner krever det. For en aleneforsørger uten nettverk blir også planlagte og enkle inngrep et uoverkommelig hinder når det ikke finnes noen å spørre om hjelp til daglige gjøremål i rekonvalesenstiden.

I 1964 var det i gjennomsnitt 2,2 husmorvikarer per kommune i Norge. La oss få tilbake den ordningen.
 

 

Husmorvikar:
Yrkesgruppe som tidligere erstattet husmorens arbeid i familier i krisesituasjoner, spesielt i barnefamilier når husmoren var syk. Norges Husmorforbund (nå Norges Kvinne- og Familieforbund) startet kurs for husmorvikarer i 1947, og i 1949 ble det innført et statlig tilskudd og utarbeidet en normalplan for virksomheten.

Ordningen med husmorvikarer nådde et høydepunkt midt i 1960-årene da omkring 50 000 familier årlig fikk hjelp. Etter hvert som det ble færre heltidshusmødre og sosiale ordninger som barnehager, farspermisjoner m.m. ble bygd ut, ble husmorvikarordningene avviklet. Personlig hjelp i hjemmet gis i dag som en del av de kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Store Norske Leksikon

 

I 1964...

  • hadde 490 (93%) av landets 525 kommuner en husmorvikarordning, mens bare 46% hadde hjemmesykepleie
  • hadde 98% av kommunene på Østlandet og på Sørlandet husmorvikarer og/eller hjemmesykepleiere
  • hadde 79% av kommunene i Nord-Norge husmorvikarer og/eller hjemmesykepleiere
  • var det 1794 heltidsansatte husmorvikarer (på landsbasis)
  • ble det registrert 62715 søknader om husmorvikarhjelp - rundt 80% av disse ble innvilget, det var ikke nok husmorvikarer til å dekke behovet
    (kilde: ssb)

 

 

2

Dette var en interessant lesning og jeg er enig i at i visse situasjoner burde det så absolutt vært en slik ordning.. Husmorvikarer kunne vært til hjelp for mange enslige forsørgere i dagen samfun.. Blir spennende å se om en slik ordning blir gjeldende igjen.. Ha en fortsatt fin dag :)

veldig spennende og egentlig merkelig at det ikkje finnes noen egentlig

Er jo flere som kunne trengt dette

eg har ikkje småbarn lengre,men har vært syk og innlagt på sykehus i mange mndr og da måtte eg jo få et familiemedlem til å flytte inn å ta vare på datteren min og hundene mine...mange mente ge sku omplassert hundene eller avlivet de..hallo???? 3 mndr av et helt liv hva er det? hundene mine er 13 år i dag og dette er jo 10 år siden...tenk om eg hørte på andre og ikkje brukte eget hodet

andre ganger har eg sagt eg ikkje kan legges inn og får beskjed av leger at eg ikkje kan tenke på hundene istedetfor megselv

Ingen blir frisk av å være bekymret for barn og dyr...så eg har vært heldig og klart å ordne det fex dagpasient og vært hjemme på kveld og natt når ikkje de tar prøver etc,men noen ganger må man jo være innlagt

eller man er syk hjemme...

lur ide dette du

Skriv en ny kommentar