Obscuritas - semiskummel tålmodighetsprøve

Spillet er sponset



 

Obscuritas | PC | Singleplayer | Horror/Adventure | 12 år | av VIS Games/Ravenscourt | lansert 18. mars 2016

Det startet veldig lovende... :p



 

...så jeg tenkte at her var det duket for nervepirrende spenning og en og annen jumpscare. Jeg fikk delvis rett. :p

Nå må jeg innrømme at jeg sammenligner alle skrekkspill med "Amnesia", som fremdeles står for meg som det ypperste i sjangeren -- og da kommer de fleste til kort, men for et skrekkspill med 12-årsgrense hadde jeg vel kanskje ikke de høyeste forventningene.

Det starter ganske uskyldig... Du spiller som Sarah, en ung dame som har arvet onkel Arthurs digre eiendom og herskapshus. Han har sendt deg et brev med nøkkelen til porten og et hint om hvor du kan finne nøkkelen til døra. 



 

Etter en togreise gjennom vakker natur er du fremme og kan endelig begynne å bevege litt på deg.



 

Førsteinntrykk:

Grafikken er helt ok. Jeg spiller på medium og spillet krever en del ressurser. Mitt GeForce 670 ligger akkurat på minstekravet, og det tar bare et par minutter fra jeg starter spillet til viftene går for fullt og det høres ut som maskina skal ta av... men sånn er det ofte når jeg skal spille noe, så jeg kjører i gang uansett.

Etter ca. en time fikk maskina heteslag og slo seg av. Da jeg startet opp igjen etter nedkjøling var det meste av fremgangen i spillet lagret, men de tre første achievementsene (prestasjoner) sto fremdeles som låste (og det gjør de enda)

Spillet autolagrer når man har gjort ferdig et "område" og går videre til neste - og kun da. Dette er skikkelig irriterende, fordi det er mye fotarbeid og fram og tilbake, og må du avslutte midt i en oppgave, eller dør, starter du på nytt igjen fra begynnelsen på det området.



 

Kontrollene er enkle, WASD for å gå, E eller venstre museknapp for action, og du ser deg rundt med musa. Bevegelsene virker litt trege og tunge, og jeg følte egentlig at jeg gikk i "sneak" hele tiden. Den følelsen ble forsterket da jeg passerte en trebenk med bord og oppdaget at bordet rakk meg til rett under nesetippen. Man kan "sprinte" (les: gå fortere) med shift, men det ble litt tungvint... og etterhvert også farlig. 

Alt du kan gjøre noe med får en rød outline, på passe lang avstand.



 

Etter de første 10 minuttene var jeg allerede lei av å åpne dører og flippe lysbrytere... men det ble litt bedre da jeg dro brightness helt opp og kunne la lysbryterne sitte der og blomstre for seg selv. 
 

Puzzles:

Puzzels har en ganske varierende vanskelighetsgrad, men felles for alle er at når du har funnet ut hvordan oppgaven skal løses kreves det mye fotarbeid og åpning av mange dører for å gjennomføre. Siden jeg har retningssans som et middels multebær rekrutterte jeg eksperthjelp (les: tenåringer) til et par av de mer omfattende oppgavene...



 

Du finner snart ut at enten var ikke onkel Arthur så veldig glad i deg likevel, eller så er det huset selv som slett ikke liker deg. Det kryr av feller og overraskelser, men selv om det er mørkt, og fullt av lyder rundt deg, er det egentlig ikke spesielt skummelt å bevege seg fra ett sted til et annet, selv om jeg antar at akkurat den biten er ganske subjektiv og at det kommer an på hvor flink man er til å skremme seg selv. Spillet skal kunne "lese" reaksjonene dine og vise deg mer av det du er redd for, men akkurat det stemte dårlig i mitt tilfelle. 
 

Storyen:

Selve storyen er litt vanskelig å få tak på. Jeg har altså arvet onkels digre og ganske nedslitte hus, og må løse oppgaver for å vise meg arven verdig. Gjennom noe jeg antar er løsrevne dagboknotater får jeg stadig litt mer informasjon om et prosjekt onkel Arthur holdt på med, men det hele er veldig diffust og jeg vet ikke hva det gikk ut på, eller hva jeg skal finne, og det er vel kanskje det som driver meg framover... jeg er for nysgjerrig til å ikke forsøke å nå slutten.

Obscuritas er delt inn i 3 kapitler. Det første er egentlig mer frustrerende enn skummelt, men i kapittel 2 stiger creepyfaktoren med flere hakk.



 

I skrivende stund, etter ca. 7 timer spilletid, er er jeg kommet til det tredje området i kapittel 2. Jeg har 8 av 20 achievements (11 om jeg legger til de tre som bugga på starten), så ca. halvveis i spillet. Og det har blitt mye vanskeligere å avansere. Jeg føler at jeg vandrer i endeløse korridorer (dette huset er mye større på innsiden enn på utsiden!) med altfor mange identiske dører, og farer lurer rundt hvert hjørne. Jeg er pissredd (ikke fordi det som måtte lure bak neste hjørne er skummelt, men for å dø og bli sendt tilbake til start), og alene, og jeg vet ikke hvorfor jeg er her eller hva jeg skal gjøre...
 



 

Spillet er så langt en slags lightversjon av "Amnesia", ispedd litt "Slender", men det føles mye tyngre å spille det. 

Storyen er interessant nok, og spillet er tidvis herlig kjempeskummelt, men jeg vet ikke om jeg kommer til å spille det ferdig. Jeg er en kreativ sjel, og veldig utålmodig, og jeg liker ikke å repetere ting. Spesielt når repetisjonene er av typen traske gjennom labyrintiske ganger og hundrevis av dører som må åpnes. Dørene smeller forresten alltid igjen bak deg, så de må åpnes på nytt når du skal ut av rommet igjen... Spillet kunne vært en femmer, men at autolagringen bare slår inn mellom hvert nytt område trekker derfor min opplevelse av spillet veldig ned. Jeg har gitt det en foreløbig 3'er. Kanskje jeg endrer mening når (hvis?) jeg fullfører det. I så fall lover jeg å skrive en anmeldelse på den siste halvparten også. :)

http://store.steampowered.com/app/441680/  
Spillet har for øyeblikket 10% avslag på Steam (avsluttes 24. mars), og koster NKR 126,-





 

 

#spill #gaming #spmg #obscuritas #ravenscourt

 

 

! FUNSTUFF SPOILERWARNING !

På veien gjennom spillet kommer man over en og annen severdighet, og noen av dem er jeg usikker på om er tilsiktede eller tilfeldige... Som denne saken her (se bilde under), ikke akkurat det første jeg hadde forventet å finne i et spill med 12-årsgrense. :p

 

 


"When you see it you can't unsee it..."
 

0

Skriv en ny kommentar