Kjære politikere og andre (nett)avislesere...

Jeg er en dame på 42 år og min samboer er 49. Vi har to barn tenåringer på 15 og 18 år og vi bor i en liten kommune i Nordland. Vi har ikke lest papiraviser på flere år, og nå leser vi også færre nettaviser. Vanene våre har nemlig endret seg ganske mye på 30 år...


For 30 år siden abonnerte mine foreldre på Nordlands Framtid, Lofotposten og Fiskeribladet, og naboen abonnerte på Nordlandsposten (VG og Dagbladet var noe man bare kjøpte med seg fra byen, 3-4 ganger i året). Etter middag satte pappa seg i sofaen og koste seg med avisene før han i beste barneTV-tid tok dem med opp til naboen, der de hadde en hyggelig prat om været og dagens begivenheter før de byttet aviser.  Jeg fikk gleden av tre tegneseriestriper hver dag. Win win.

For 15 år siden hadde min samboer og jeg etablert oss i en annen liten nordlandskommune ganske langt fra der vi vokste opp. Vi abonnerte på Nordlands Framtid, men selv med "postrute" på flyet fikk vi sjelden avisen levert før dagen etterpå. Det ble til at vi brukte TV, tekst-TV og radio for å holde oss oppdatert på de større sakene, og telefoner hjem til slekta for de mindre sakene. Jeg sa opp abonnementet på avisen... det var liksom ikke noe poeng i å få gamle nyheter servert i postkassen. Mannen leste en og annen avis på jobb og hørte på radio, og jeg gikk hjemme med en toåring og hørte på radio og så på TV. Jeg tror i grunnen ikke vi gikk glipp av så mye.

For 10 år siden hadde vi forlengst flyttet "hjem" igjen. På denne tiden slo Nordlandsposten og Nordlands Framtid seg sammen til Avisa Nordland og det ble slutt på konkurransen dem i mellom, både om pris/abonnenter og innhold. Lokalavisen Nord-Salten hadde sett dagens lys,men den kom ikke ut veldig ofte, og de få gangene vi kjøpte den var det fordi familie eller venner var avbildet i den. Nordlandssendinga på NRK ga oss distriktsnyhetene, TV2 ga oss resten, og CNN ble også flittig brukt. Radioen sto på store deler av døgnet. Vi hadde en PC og internett, men selv om jeg abonnerte på noen hundre nyhetsgrupper var det ikke der vi holdt oss oppdatert... ISDN til 12 kroner timen begrenset logisk nok surfingen ganske kraftig. WAP var billigere, og veldig praktisk - og tok etter hvert over for tekst-TV hjemme hos oss. Vi tigget oss til gamle papiraviser fra foreldre og svigerforeldre, for å ha noe å fyre opp i ovnen med...

For 5 år siden hadde vi endelig fått bredbånd. Jeg jobbet hjemmefra og satt på nett det meste av døgnet, og jeg sluttet (nesten) helt å se på TV. Avisene hadde nettutgaver og kjempet tydeligvis en hard kamp om å ha den mest rotete og uleselige siden med flest mulig forstyrrende annonser (VG vant). Lofotposten var faktisk allerede da kun betalversjon digitalt, og den har jeg ganske enkelt ikke besøkt igjen. I en periode var Nettby's forside min beste kilde for sortering av nyheter. Alt som var interessant ble straks plukket opp og linket til i gruppeartikler, og det foregikk mange spennende debatter der. Da Nettby ble lagt ned begynte ting å dukke opp i Facebook-feeden min og på Twitter i stedet. Det hendte jeg kjøpte enkeltutgaver av forskjellige aviser som pdf-kopi, når det var noe jeg ville ta vare på, men det hørte absolutt til sjeldenhetene.

er det flere aviser og magasiner som tar betalt for innhold på nett. VG og Dagbladet har for eksempel holdt på ganske lenge med sine Pluss-seksjoner, og Aftenposten har nå hanglet etter og lar deg bare lese 8 artikler i uka - vil du ha mer må du betale for det. Nå skulle man kanskje tro at man da slapp å se reklame på disse sidene man betaler ekstra for å lese, eller at de i det minste inneholder fantastisk overlegen journalistikk og stoff man ikke kan finne andre steder, men neida, det er bare overprisede magasinartikler (som minner veldig om helt vanlige bloggartikler). For bare noen måneder siden hadde jeg en fast daglig runde innom alle de store nettavisene. Nå går det lett en uke eller mer mellom hver gang jeg er innom dem.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Sorry, VG, Dagbladet (og Aftenposten). Jeg kunne sikkert skummet gjennom et par av disse mens jeg gumlet i meg wienerbrødet til kaffen, bare for å ha noe å lese på, men det er rett og slett ikke verd et abonnement. Dere tror kanskje at fordi det bare gjelder noen få kroner i måneden så er det en bagatell for brukerne å betale? Det er ikke det skjønner dere. Det er nemlig ikke bare dere som gjerne vil ha betalt for ting. Jeg abonnerer på Sumo og Viaplay og Mumble og... vel, tro meg, det er en lang liste. Felles for alle disse jeg abonnerer på er at de enten gir meg unikt innhold eller tjenester jeg føler at jeg trenger. Felles for avisene og artiklene er at jeg fint klarer meg uten, og sjansen er stor for at jeg finner andre artikler om samme tema uten engang å anstrenge meg.

Så igjen endrer mine vaner seg. Når nettsteder gjør hele eller deler av sitt innhold utilgjengelig for meg slutter jeg ganske enkelt å besøke disse nettstedene. Det er absolutt ganske irriterende når jeg følger en link og får opp en melding om at jeg må betale for å lese, eller en helsides pop-up med en godt gjemt lukkeknapp, og det som da skjer er at jeg bare lukker hele fanen og surfer videre. Det er nemlig ikke sånn at det er livsviktig for meg å lese akkurat den artikkelen. Jeg bombarderes med så mye informasjon hver dag at jeg uansett bare husker en brøkdel av det jeg har lest - og oddsen er høy for at jeg heller ikke aner hvor jeg leste de få tingene jeg husker. En annen ting er at jeg ikke ville delt videre en artikkel mine venner/følgere måtte betalt for å lese, nettopp fordi det er irriterende å bli lenket til slike. Men for all del storavisene, kjør på dere. Er temaet spennende nok er det garantert noen som kommer til å blogge om det... jeg kan vente.

Og her er altså grunnen til at Nettavisen.no, forsiden på blogg.no og "mest delt" nå er mine tre viktigste kilder til nyheter. For med mindre det dreier seg om venner, familie eller Richard Dean Anderson er det ingenting som er så viktig at jeg  "Må. Lese. Nå!", og et par museklikk senere har jeg uansett glemt hva det var jeg ikke klikket meg inn på... for det er så mye annet spennende å lese - helt gratis - og så mye annet og mer "varig" innhold jeg heller vil bruke pengene mine på.

//repost

7 år har gått...

Natt til torsdag 25. januar 2007 gikk strømmen i Steigen, og den kom ikke tilbake før nesten 6 døgn senere, tirsdag 30. januar kl. 14:36. I nesten 6 døgn satt vi, 2700 steigværinger, i stummende mørke og sturet... eller gjorde vi nå egentlig det?

Da strømmen gikk første gangen, litt over midnatt, satt jeg (som den nattuglen jeg er) i hjørnesofaen i stua og leste en veeeldig spennende krimbok. Jeg husker ikke hvilken, men jeg husker at jeg bare måtte finne lys nok til å lese videre. Det var et forhelvetes drittvær ute og lyset hadde blinket flere ganger, så det kom ikke akkurat som noe sjokk da det ble mørkt. Jeg hadde allerede tent et par télys - just in case - og fant fram noen til så jeg fikk fortsette med boka mi. Etter en stund kom strømmen tilbake, men da var det bare halv spenning, så jeg tok en runde og dro ut kontakter og slo av lys. Det tok ikke lang tid før den gikk igjen.

Strømmen var fremdeles borte da det ble morran, og vi tok morgenstellet i skinnet fra télys på badet, fyrte med ved i stua, kokte vann på vedovnen og hørte på radioen at det verken ble jobb eller skole den dagen. Full sløvings. Jeg tilbrakte dagen i sofaen med boka mi og hørselsvernet med innebygd radio og ungene spredde all legoen de eide utover stuegolvet... Kraftlaget jobbet hardt, og gjorde et forsøk på å spenningssette linja utpå ettermiddagen. Det holdt ikke i 20 minutter engang. Det ble opplyst på radioen at stømmen tidligst ville være tilbake utpå dagen fredag.

Kjølebager, primus og rødspritsapparat ble rota fram fra boden. Melk og pålegg oppbevarte vi i en kjølebag i kjellertrappa, og vi innførte totalforbud mot å åpne fryseboksen.

Fredag kom beskjeden om at vi ikke ville få tilbake strømmen før på søndag... eller kanskje på mandag. Bensinstasjonen i Bogen var den eneste bensinstasjonen i Steigen som hadde aggregat, og der ble det kø. Lang kø. På butikken ved siden av var det mørkt, og de ansatte sprang rundt i termodresser med hodelykter og lommelykter for å hjelpe kundene å finne varene. Det ble veldig fort utsolgt for batterier og stearinlys. Mobiltelefonene ladet vi i bilen, og jeg tenker NetCom gledet seg stort over at jeg hentet nyheter på wap et par ganger i timen. Middagen ble grillpølser stekt på engangsgrill i peisen, og potetmos med vann kokt på primus.

Lørdag kjørte vi til nabokommunen for å handle. Det gjorde resten av Steigen også. Det hadde vi forutsett så vi var tidlig ute, og vi rakk å hamstre både batterier og kubbelys og flere poser med télys. Det var litt spesielt at halve Steigentunnellen var mørk da vi kjørte inn i den, men så snart vi passerte kommunegrensen ca. midt i tunnellen var det lys som vanlig i taket. Kjøreturen tok en time hver vei, og i bilen hadde vi radio. Gleden var stor da vi hørte at kraftlaget hadde fått reservelinja til å fungere, og at vi ville få strøm i to timer, med tolv timers mellomrom, til hovedlinja var fikset. Gleden var enda større da vi kom hjem og oppdaget at huset vi bodde i lå på en sløyfe som lå i to soner, og hele helgen hadde vi 4 timer strøm to ganger i døgnet.

 



Da helgen var over hadde kraftlaget oppdaget at vi lå på denne sære sløyfen og kuttet oss. Da ble det også slutt på nyhetssendingen på TV for vår del - vi rakk akkurat å se vignetten før det ble mørkt igjen, men i det minste hadde vi aviser på nett den timen det var strøm på morran og kvelden.

Det gikk raskt å innarbeide en slags rutine - alltid fyr i ovnen, alltid vann på kok på ovnen, blåse ut lysene når alle forlot rommet... Heldigvis var alle veldig klar over at dette var midlertidig, og at vi snart ville være tilbake "i sivilisasjonen" igjen. Ungene lekte ute når det var lyst, og inne når det var mørkt, og vi snudde sofaen slik at vi kunne sitte og se ut på fuglebrettet på verandaen. Helt på høyde med NRK's "Ut i naturen".

Og sånn gikk no dagan... helt fram til tirsdag da kraftlaget endelig fikk opp de nye stolpene og strømmen kom tilbake.

Og én ting vet jeg... jeg kan virkelig ikke fordra hytteturer!

 

 

Les også:  Hvordan et strømbrudd i 2007 skaffet meg jobb i 2011

 

Kåseri om strømbruddet. NRK 29. januar 2007

 

Fra nyhetene:

http://www.nettavisen.no/innenriks/article878748.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/article879886.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/article881235.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/article881721.ece

http://www.nettavisen.no/innenriks/article935626.ece